• Alle lovlydige mister sin anonymitet
• Kan misbrukes i fremtiden (ved maktskifte)
• Kan misbrukes hvis uvedkommende får tilgang til informasjonen
• Lett å senere “utvide” til verre formål (“slippery slope”)
• Gjør det vanskeligere med whistle blowing
• Ett skritt i retning av at man må bevise sin uskyld
• Kriminelle kan lett unngå overvåkningen
• Lite igjen i forhold til prisen?

Dette er selvsagt litt forenklet, men det må en punktliste nødvendigvis være. Finnes det flere punkter? Skriv gjerne en kommentar.

Tekst fra carlchristian.net (Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License):

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.